Synne Marie

Etter å ha vært en tanke redusert store deler av dagen, og levd på sjokolade, cola og noe som egentlig ikke kan betegnes som alt for sunn mat, kom jeg til å tenke på dette med søvn. Jeg husker jeg leste i SVK (dere vet, den boka av Roald Dahl som handler om den snille kjempen på hele ni meter) at et menneske sover bort en tredjedel av livet sitt. Det er himla mye tid å bruke på å ligge stille med øynene igjen, det. Det vil også si at selv om jeg er 18 år, så har jeg egentlig bare hatt øynene åpne i tolv av dem.

Siden store deler av dagen også har gått til random videoer på youtube, og jeg er småhekta på folk som dummer seg ut på auditions på X-factor, så kan jeg jo poste denne:


Og denne var freaky:

Finnes jammen mange rare folk der ute... Hun var rett og slett bare skummel.

...men noen ganger er det bare flaut.

Sorry at jeg ikke fikk blogget i går, dere fikk dessverre ikke vite alle detaljene om mitt superspennende liv, hvor alle klærne jeg hadde på meg er kjøpt og hva de kostet.
XOXO SUPERSORRY!

For de som må ha det inn med teskje, så gikk jeg nettopp til angrep på flertallet av norske bloggere (da snakker jeg ikke bare om de kjente, men altså flertallet av random bloggere som er en del av Norges befolkning), og at dersom jeg hadde vært en av disse kjente bloggerne med opinionsmakt, hadde jeg garantert forårsaket en bølge av provoserte fjortiser som sendte meg hatbrev om hvor teit og "trang synt" jeg er. Heldigvis har jeg en forholdsvis liten leserskare med faste lesere (tror jeg?) som lar meg skrive sånn høvelig akkurat det jeg vil, så jeg skal gå litt til angrep på dere også;

Hvorfor i himmelens navn er det interessant å vite hva folk gjør til en hver tid?

Jeg vet selvfølgelig at underholdningsverdi er en del av hele sirkuset, men hvor underholdende kan det være å lese om en tilfeldig persons "dagens outfit" dag ut og dag inn? Jeg går svært fort lei når folk ikke har noe usedvanlig spennende å fortelle, eller ikke viser et snev av humor eller intelligens under ytringene sine. Og nå bruker jeg garantert et språk som blir for langtekkelig for lesere som bare er ute etter lettfordøyelig "it's all about me"-gossip, så jeg tipper jeg mistet ca. halvparten av dere etter SUPERSORRY! fordi SUPERSORRY! tyder på at noe dramatisk har skjedd, og da har man som leser noe interessant å tygge på de neste femten sekundene.

MEN siden jeg gjerne vil gi leserne det de vil ha, så kan jeg jo fortelle at det jeg gjør akkurat nå, er å irritere meg over at Dannii Minogue spammer Twitter med tusen retweets slik at alle skal se at hun svarer fansen sin:



Så klart kan jeg bare UNFOLLOW!, men av en eller annen merkelig grunn vil jeg ikke det. Jeg synes nemlig det er interessant å se hva folk gjør til en hver tid.

(Bare for å ha det sagt, så skriver jeg fordypningsemne om blogging og har gått ganske nært innpå fenomenet i et halvt år. Jeg vet av erfaring at folk gjerne kommer med interessante meningsdelinger når de blir provoserte, derfor den litt skarpe, ensidige tonen i innlegget over. Hvis du hadde noen å dele, så bring it! Jeg trenger synspunkter. Du vet, sånne som ikke omhandler den stripete genseren du kjøpte på Bik Bok i går matcher de beige skoene fra Eurosko.)

Du har hørt om chatroulette, sant? Det rare chatprogrammet på internett (du snakker med en fremmed med webcam og mikrofon på) som har kommet som en kjapp trend, og som vil forsvinne like raskt, og om tre måneder når man tar opp emnet er det ingen som husker det lengre, og alle ser på deg som om du var født en gang på 1800-tallet og bare er so last year? Klassen min har uansett i det siste hatt en slags feber for dette programmet, og en ettermiddag bestemte jeg meg for å sjekke det ut selv. La meg begynne med å fortelle at det finnes utrolig mange forskjellige folk der ute i verden, og at jeg har sett endel ting jeg uheldigvis ikke kan u-se. Once you've seen it, you can't unsee it, right?

Uansett, etter noen ...interessante møter med forskjellige folk fra forskjellige hjørner av verden "traff" jeg på ei kinesisk jente fra Hong Kong. Hun var veldig interessert i å vite mye om Norge, og spurte om både skolesystemet, hverdagen min og alle de tingene jeg aldri tenker over som er en del av hverdagen min. Det var veldig rart å se kontrastene mellom min hverdag og hennes hverdag, og da det var min tur til å holde "avhør" var det én gjenganger jeg spesielt merket meg: "Too crowded". De har for eksempel egne dyttere som dytter flest mulig folk inn i t-banevognene om morgenen. Dyttere. Se for deg: "What do you do for a living?" "Nah, just pushing people."

Wahauw, say what? Det var så langt utenfor min egen bobleverden at jeg ble sittende lenge og bare dytte inn i mitt eget hode at det første hun gjorde om morgenen var å løpe ut av en knøttliten leilighet i ei stor blokk og bli dyttet inn i ei t-banevogn, fordi byen er "too crowded". Reality check. Etter å ha kommet over dette milde sjokket fikk jeg et spørsmål som fikk meg til å heve øyenbrynene og lure på om Hong Kong på en eller annen måte var en underjordisk stat, og jeg tilfeldigvis hadde gått glipp av den detaljen da jeg skulle ha tilegnet meg kunnskaper om emnet en gang på barneskolen.

Hold on.

Wait for it.

Okay, here goes:

"Have you ever seen the stars?"

Jeg ble så paff at jeg bare ble sittende og la det synke inn et par minutter, mens jeg lot hele den idylliske visjonen om at vi alle lever under samme himmel falle i grus, og at når jeg ser opp på nøyaktig den stjerna, så er det noen i for eksempel Hong Kong som ser opp på den samme stjerna og tenker nøyaktig det samme som meg. Jeg innså samtidig at denne idylliske visjonen ikke var særlig vanntett i utgangspunktet, av to svært vesentlige grunner:

a) Når det er natt her, er det dag der. Dvs. at stjernehimmelen er ikke synlig samtidig.
b) De kan ikke se stjernene.

Jeg svarte med et høyst sjokkert "YOU'VE NEVER SEEN THE STARS?!" med Caps Lock og spørsmålstegn og utropstegn og alt som kunne gi uttrykk for min sjokkerte daværende tilstand. "No, it's just dark." var det selvfølgelige svaret, som om hun nettopp hadde fortalt meg at ballonger sprekker når du stikker en nål borti dem. Jeg kunne ikke komme på noen logiske grunner til at stjernene ikke skulle kunne vise seg over Hong Kong annet enn tidligere nevnte underjordiske teori, så jeg forsøkte å forklare at lysene i storbyen antageligvis gjorde slik at de ikke kunne se dem, eller at luftforurensingen var så tykk at det rett og slett var umulig.

Jeg skal faktisk la være å fortsette på denne poengløse historien akkurat nå, men nevnte det fordi det var noe som gjorde inntrykk, og som fungerte som et lite wake-up call for min del over hvor lite kunnskap jeg faktisk har om den verdenen jeg bor i. Haha, the power of chatroulette. Og takk gud for at man ikke kan u-se noe så selvfølgelig som stjernene.

Fordi atte, ja... Det ironiske er at jeg ikke har selvironi nok til å poste det som liksom skulle være ordentlig. Så da får du tullebildet istedet.


Ha en fin heeelg!

Det var endel som mente jeg måtte poste det seriøse bildet også, av en eller annen merkelig grunn. Mulig de ikke var tilfreds med det der jeg så ut som en blanding av en flodhest og en sjiraff, så la gå:




Hvitbalansen er elendig og bildene er redigert, men i iPhoto siden min kjære trofaste Photoshop har sagt takk og farvel for en liten stund. Joy. Det øverste er det Kristin som har redigert, der er hvitbalansen heldigvis fikset. For dem som lurte på hvorfor jeg postet to, så er det fordi jeg ikke vet hvilket jeg skal velge til årboka. Forslag mottas med takk.

...Må du lese denne:
http://dooce.com/2009/08/28/containing-capital-letter-or-two
Amerikansk blogger. Hil-ar-i-ous.

Jeg og Anne Jorid var forresten i Bodøsjøen i dag for å ta bilder av sola. Hadde ikke helt tatt i betraktning at det likevel var kaldt ute, så turen ble litt kortere enn planlagt. Will be back når det bare blir varmere i været!


Det blåste, så jeg gjemte meg bak Anne Jorid og ble litt demonstrativ mot den konstante, kalde vinden.


SOLA, I LOVE IT.


Sol i trynet, både foran og bak. Haha, tolk det som du vil, men hvis du tolker det feil, så mente jeg det på den andre måten.

Nevnte jeg at de har vinger? Og at de mest sannsynlig har erstattet dem med en rakett, tatt fart og forsvunnet ut i verdensrommet? Jeg vet de er her en plass, jeg bare vet ikke hvor. Logisk nok hjelper det ikke å vite at de er her, når jeg ikke fysisk kan ha dem i handa og bruke dem til å åpne døra med. Noe som forresten (sadly enough) minner meg om at det er stort sett det livet handler om. Mulighetene er der, men det hjelper ikke særlig mye når man ikke vet hvordan man skal få tak i dem. HEY den var dyp...

På skola starter vi opp igjen med en hel del teori. Alle vet jo hvor festlig det er å lese stykker skrevet på 1800-tallet, på gammelt, formelt norsk språk. La meg bare nevne at de er stappet med motiverende ord som "dog" og "så meget", som jeg kanskje har nevnt tidligere gjør at jeg lukker øynene og rister på hodet av oppgitt kjedsomhet. Jeg klarer bare ikke tvinge meg til å synes at det er interessant, noe som får meg til å tro at jeg kanskje har et lite problem i ukene framover.

For å hoppe over på et annet tema, så ramlet jeg innom en facebook-gruppe her om dagen med navnet "Feed a child with a click" der jeg la merke til en liten... feil, eller hva jeg skal kalle det:


Feed Children! Feed people! Feed... rice? Flere måter å tolke den der på, gitt...

På visse områder er jeg svært naiv. Jeg vet ikke om jeg har nevnt det før, men dere har helt sikkert oppdaget det gjennom mine små, naive innlegg, der jeg prøver å uttale om ting jeg egentlig ikke kan så mye om. Jeg sier "dere" fordi jeg vet det er minst 20 av dere som er innom her hver dag, men som tydeligvis ikke liker å kommentere. Eller kanskje jeg bare poster dårlige innlegg som ikke er verdt å kommentere på. Men jeg skal slutte å lure meg unna mitt eget tema... Som en kompis av meg så elegant (og vennlig ment) påstod; "Slå opp naiv i ordboka, og det står 'Synne' i ordforklaringen". JO TAKK.

Denne gangen var jeg faktisk naiv fordi jeg trodde, TRODDE, at man kunne sove både på dagen og på natta. Sovnet 23.30 fredags kveld, og våknet 09.30 i morrest. Jeg var overlykkelig for at jeg ENDELIG hadde klart å snu døgnet mitt tilbake, men etter all døgnsnuingen har det blitt lite søvn, så jeg sovnet igjen i 14-tida og våknet i 20-tida. Jeg hadde planer om at dersom jeg klarte å holde meg våken fredags ettermiddag, så ville døgnet komme tilbake av seg selv. Turns out, mother nature doesn't roll that way.

Så utrolig naivt.

Google har fått anfall. Bare sånn i tilfelle det var interessant å vite det, og du er i like dårlig form som jeg akkurat nå. Døgnsnuing er ekstremsport...

Det har tydeligvis blitt ny trend å stikke innom random blogger og legge igjen kommentarer med "Stikk innom min blogg, jeg fanget en marsboer i går!!!"-ish beskjeder (nei, ingen har hittil kommet med påstander om marsboere, men det var for å understreke et poeng om hvor usaklig dette oppmerksomhetshylet er). Tell you what, jeg stemmer ikke på blogg vs. blogg eller deltar i konkurranser på random blogger som kun er ute etter treff og kommentarer. "Besøk bloggen min!!!"-kommentarer får meg i alle fall til å løpe i motsatt retning. Jeg har da omtrent like lyst til å klikke på linken til bloggen din, som jeg har til å hoppe ned i et basseng med edderkopper. Det blir med andre ord veldig lite fristende.

Døgnrytmen kødder enda med hodet mitt, noe som gjør at jeg sovner på ettermiddagen i en time, legger meg i normal tid om kvelden og våkner i fem/halv seks-tida hver natt og tror det er morgen. Jeg kunne dratt inn at det er fint å kunne "nyte" morgenen, men det er så mørkt og kaldt ute at den følelsen forsvinner liksom litt. Dessuten blir jeg helt neddopa, trøtt og sløv resten av dagen.

Apropos mørke og kulde, så begynner det jammen meg å bli nok! Jeg er lei av iskalde minusgrader, vind og snø. Vil ha sol, varme, vår og sommer. Jeg vet at dette ble max uinteressant syteinnlegg deluxe, så jeg kan jo avslutte med en liten sanganbefaling som alltid får meg i godt humør:



Jeg har ennå ikke lært hvordan man legger inn bare lydsporet, så dere får bare ta til takke med amatørvideoen laget av enellerannen på youtube. Kjære youtube.